|
11/4/98
MØLLENBERG BOKUTSALG De var fire stykker og
gikk i 9.klasse, jeg gikk året under. “E’ det kameratan dine som
har spraya ned gymsalen med grafitti!!” De presset meg opp mot veggen
og var veldig tøffe.Husker ikke hva jeg svarte, men de slapp meg
ihvertfall uten å gi meg noe videre tusk. Etter skolen var jeg
innom Møllenberg Bokutsalg. Som vanlig hang det en noe ubestemmelig
lukt i lokalet; etter hvert
skjønte jeg den hang sammen med glisene til de som sto bak disken. Året før hadde jeg
blitt kjent med Guttorm,èn av to unge fyrer som hadde startet et bok-
og bladutsalg i et kjellerlokale ved EPA inne i byen. Tegneserier var en
tidlig lidenskap. Her fant man brukte serier,importerte album fra
Danmark, pønk-fanziner og ellers mye annen obskur litteratur jeg aldri
hadde sett før. Utsalget flyttet i 1978 til Møllenberg og jeg fulgte
med, inn i den blomstrende alternativscenen i Trondheim. VEGA I For ca. 10 år siden kjøpte
Guttorm et hus på Vega, en grusvei fører fram til de tre husene i
Hestvika. Første gang jeg så huset var det malt hvitt, godt synlig ned
mot vika lå det der med
gammel og delvis manglende skifer på taket. Eternittplatene fra veggen
mot sjøsiden lå i stabler foran huset. Den sommeren hjalp jeg Guttorm
med å legge nytt tak. Et par år etter var jeg
der for andre gang. Da var den røde låven som lå på skrå bak huset
borte. Vinterstormene hadde tatt med seg tak og vegger innover i dalen,
og skaffet brensel for flere år framover.
Huset i Hestvika ble malt trønderrødt med svarte karmer den
uken jeg var der. VEGA II Sene kveldstimer
tilbrakte vi gjerne på kjøkkenet i andre etasje, med en sliten
kassettspiller summende i bakgrunnen. Maria, datteren til Guttorm,
insisterende på å spille kort eller yatzi. Blokken ble som regel fylt
med tall. Der og som så ofte ellers føyde Guttorm til
sine egne figurer og kruseduller. De bare ramler ut av ermet og
etterlates på alt som kan tegnes på. HØST TUR! Guttorm og May-Irene
stopper alltid noen dager i Trondheim på vei fra Vega til Oslo. De
viktigste tingene bæres fra bilen og opp i
leiligheten min: Noen gitarer, en forsterker,
skrivemaskin, sengetøy, mat - og en mengde hylser og mapper med
sommerens arbeid. Med en røyk og kaffe på
bordet brettes tegninger og malerier utover kjøkkengulvet. Ting blir
kommentert og sammenlignet. Det er som en fisketur i barndommen når
garnet trekkes og det kommer noe uventet over båtripa. TRONDHEIM Som så mange andre fikk
også Guttorm nok av Trondheim på et tidspunkt. I 1990 flyttet han til
København med Cille.Bort fra byen hvor kulturløshet er en dyd og
middelmådighetene brettes ut i Adresseavisen hver dag. BREV Mail Art magasinet El
Djarida er bare avtrykk av brevskriveren Guttorm Nordø. Brev ofte
preget av den samme rastløsheten som går igjen i tegningene hans.
Skrevet på baksiden av en folder, noen papirlapper eller annet han har
hatt for hånden. GRØNLAND TORG Klokken var rundt 8 på
morgenen, rundt oss holdt de på med å
spyle torget for gårsdagens søppel. Med et par øl fra
MC-klubben hvor vi hadde vært tidligere på natten, satt vi på en benk
på Grønland Torg. Folk var på vei til jobb, vi hadde mye å snakke
om. Det var fortsatt øl igjen da politiet kom og beordret oss bort,
drikking på offentlig sted ville de ikke ha noe av. Jeg fikk avverget
en krangel, og vi gikk de siste 100 metrene hjem til Mandallsgate.På
vei inn i portrommet gikk vi på Odd Bjarne, en kunsthandler med
kontorer i bakgården. Han kom hjem fra forretningstur til Bergen. En
morgenhilsen brakte oss inn på kontoret
hans. Guttorm hadde aldri snakket noe særlig med ham, selv etter flere
år i samme leiegård. Den ivrige samtalen
fortsatte, nå med tre involverte, timene gikk. Odd Bjarne dro fram et
stort maleri av en dansk kunstner som hadde levd godt på ham en stund,
og som mente at skilderiet var en grei gjenytelse for slett oppførsel.
Flere ganger hadde Odd Bjarne ønsket å sage opp maleriet, videofilme
seansen og sende filmen til dansken. Det hadde blitt med idèen i 10 år.Plutselig
reiser Guttorm seg: “Æ ska’ ta å mal det om for dæ!” Han griper
bildet, 1,5 x 2,5 meter, og forsvinner ut døren. Et kvarter senere står
han der igjen med bildet. Heftigheten i penselen som har rast over
bildet har slettet ut alle spor etter dansk følsomhet og
landskapsidyll. Vi betrakter det nye bildet, trekker inn lukten fra
oljemalingen, og Guttorm springer på dør igjen.Litt etter kommer han
inn igjen, ber om et håndkle og holder seg for nesa, han har blod
nedover brystkassa. Han husker plutselig hvorfor han sluttet å bruke
oljemaling og white spirit i 1989. Harald og Carmen Merlot
1996.
|